Kompetanse

Personskade

Innledning

Utsettes man for en ulykke snus livet i mange tilfeller opp ned. De fysiske og psykiske skadefølgene kan bli svært betydelige, med sykehusopphold og langvarig behandling.

I tillegg til de medisinske konsekvensene oppstår spørsmål om økonomisk kompensasjon for skadene man er påført. Dette innebærer at skadelidte må ha en dialog med så vel forsikringsselskap (gjerne flere) som trygdekontor. De ulike regelsettene er til dels kompliserte og vanskelig tilgjengelige. Spesielt gjelder dette for personer som har mer enn nok med å takle de fysiske og psykiske endringene ulykken har medført.

Erstatningssaken

Dersom man har en ansvarlig skadevolder å forholde seg til, vil man i en erstatningssak kunne søke dekning av ekstrautgifter, inntektstap og såkalt ménerstatning. Mange skadelidte har betydelige økonomiske tap. I særlig grad gjelder dette hvis man faller ut av arbeid og må over på pensjonsytelser fra trygdemyndighetene.

Ansvarsgrunnlag

Utgangspunktet etter norsk rett er at det kreves uaktsomhet fra den som påfører skade før erstatningsansvar pålegges. På viktige områder er det imidlertid gjort unntak fra denne regelen, slik at man kan bli erstatningsansvarlig uavhengig av skyld (objektivt ansvar). De mest praktiske unntak er å finne i bilansvars- og yrkesskadeforsikringsloven. Skades man i en bilulykke eller utsettes for en yrkesskade slipper man altså å påvise uaktsomhet hos skadevolder. Man er alltid dekket under en forsikring, også om man selv har forårsaket ulykken (sistnevnte kan imidlertid føre til reduksjon/bortfall av erstatningen).

Lignende unntak finnes i luftfartsloven, tivoliloven, lov om pasientskaderettigheter og til dels også i sjøfartsloven.

For å få erstatning må altså skadevolder ha opptrådt uaktsomt, eller det må foreligge et slikt objektivt ansvar som beskrevet ovenfor. Om man for eksempel faller og skader seg på en tur i skogen, vil man kun ha ordinære trygderettigheter, samt krav under eventuelle private/kollektive forsikringsordninger.

Årsakssammenheng

For å konstatere at det foreligger en skade som gir rett til erstatning må man kunne sannsynliggjøre at det er sammenheng mellom den antatte skadeårsaken og de fysiske/psykiske skadene. Her oppstår det ofte uenighet og tvist med forsikringsselskapene. Særlig vanskelig blir vurderingene i tilfeller hvor den skadede har en mer eller mindre omfattende sykehistorie forut for ulykken eller hvor skaden vanskelig kan påvises etter objektive kriterier, for eksempel ved bruk av røntgenbilder. Mange får da høre at det er andre forhold enn ulykken som ligger bak skaden/plagene.

Vurdering av årsaksforhold er ofte komplisert og fordrer bruk av kompetente medisinske sakkyndige. I tillegger spørsmålet også meget vanskelig rent juridisk, og ofte gjenstand for uenighet mellom partene.

Utgangspunktet for årsakssammenhengsvurderingen er imidlertid enkelt. Man må stille et hypotetisk spørsmål om hvordan situasjonene ville vært dersom ulykken ikke hadde inntruffet. Dersom man for eksempel ville hatt en høyere inntekt uten ulykkesskadene, har man krav på å få inntektstapet dekket. Dette innebærer også at man i utgangspunktet må ta skadelidte som han/hun er. I dette ligger blant annet at en person som var spesielt sårbar/utsatt for skade (og som derved blir mer skadet enn normalt ved tilsvarende hendelse) skal ha erstatning til tross for sitt ”dårlige utgangspunkt”. I yrkesskadesammenheng følger dette direkte av yrkesskadeforsikringsloven, hvor det står at man i utgangspunktet skal se bort fra arbeidstakerens særlige mottagelighet for skaden eller sykdommen. Også i erstatningsretten for øvrig er dette den klare hovedregel.

Utgifter

Erstatningen skal sette skadelidte i samme økonomiske stilling som om ulykken ikke hadde inntruffet. Dette innebærer at man skal ha dekket alle nødvendige ekstraomkostninger i forbindelse med skaden. Som eksempel kan nevnes egenandeler og reiseutgifter til lege/fysioterapeut, utgifter til medikamenter og lignende. I alvorlige tilfeller kan det videre være snakk om utgifter til innleie av hjelp i hjemmet, til ombygning av bopel osv. Utgiftene skal dekkes fortløpende av forsikringsselskapet. Også sannsynliggjorte fremtidige ekstrautgifter som følge av de påførte skader skal erstattes og utbetales som en engangssum på erstatningssakens oppgjørstidspunkt.

Nødvendige utgifter til juridisk bistand skal også dekkes av forsikringsselskapet, ganske enkelt fordi behovet for juridisk bistand er en nødvendig følge av det å ha blitt skadet, på lik linje med for eksempel behovet for legehjelp. For å nå frem med sine rettmessige krav overfor en profesjonell motpart, med store økonomiske og faglige ressurser, er det nødvendig med profesjonell bistand.

Inntektstap

Et eventuelt påført inntektstap vil også være erstatningsrelevant. Det normale vil være at den skadede får dekket sitt inntektstap fra folketrygden fullt ut i inntil ett år etter at ulykken har medført reduksjon i arbeidsevnen (sykepenger). Ved varige skader må man også søke trygdekontoret om grunnstønad, dersom man får visse varige ekstrautgifter (for eksempel til transport og klesslitasje). Dersom man får varig behov for tilsyn og pleie, må man i tillegg søke trygdekontoret om hjelpestønad. Vedvarer ervervsuførheten ut over ett år, må man søke sitt trygdekontor om medisinsk rehabilitering/yrkesrettet attføring, som bl.a. gir rett til delvis kompensasjon for inntektsbortfallet. Dersom ervervsuførheten betraktes som varig, vil man etter ytterligere noen tid kunne søke om å få innvilget uførepensjon. Heller ikke uførepensjon vil dekke tidligere inntekt fullt ut. Differansen mellom tidligere inntektsnivå og de ytelsene man får fra trygdekontoret, skal dekkes av skadevolder (vanligvis et forsikringsselskap) fortløpende. Fremtidstapet beregnes og utbetales som en engangssum på erstatningssakens oppgjørstidspunkt.

Ménerstatning

I tillegg til de nevnte erstatningsposter har skadelidte krav på kompensasjon for sin tapte ”livsutfoldelsesmulighet”. Svært ofte vil en skade redusere skadelidtes muligheter til å utnytte sin fritid. Utbetaling av ménerstatning skal være en økonomisk erstatning for dette.

Ménerstatningen regnes ut etter at en medisinsk sakkyndig har avgitt uttalelse om den varige medisinske invaliditet. Normalt kreves det en medisinsk invaliditet på minst 15 %.

Dersom det foreligger individuelle forhold av betydning, for eksempel at man var skadet/syk allerede før ulykken inntraff, kan imidlertid også en lavere invaliditetsgrad gi erstatning (dersom den tidligere skade/sykdom gjør den nye skade tyngre å bære enn om man i utgangspunktet hadde vært frisk).

Det er viktig å være klar over forskjellen mellom medisinsk invaliditet og ervervsmessig uførhet, idet disse begrepene er hyppig brukt i erstatningssammenheng. Den medisinske invaliditeten referer seg til selve skaden (fysisk og/eller psykisk), mens ervervsuførheten er et mål på den reduserte arbeidsevne. Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom disse, idet man gjerne kan opprettholde inntektsevnen, selv med en alvorlig skade – og vice versa.

Forsikringsavtaler

Nordmenn tegner årlig et betydelig antall forsikringer. Disse reguleres av et alminnelig avtaleforhold mellom forsikringsselskapet og den enkelte forsikringstager. Avtalene utfylles av forsikringsavtaleloven. Forsikringsavtalene gir normalt rett til utbetaling uavhengig av om det er noen ansvarlig skadevolder.

Det er flere forsikringsordninger som er aktuelle etter et ulykkestilfelle. Særlig viktig er naturligvis ulykkesforsikringene, som normalt gir en utbetaling basert på den tegnede forsikringssum og størrelsen av den medisinske invaliditeten.

I tillegg vil man kunne være dekket av pensjonsforsikringer og uførekapitalforsikringer – som gir rettigheter ved inntektstap. Rene livsforsikringer aktualiseres ved dødsfall, og gir rettigheter til etterlatte.

Slike forsikringsordninger kan man naturligvis ha tegnet selv. Ofte er man imidlertid også dekket under kollektive ordninger tegnet via arbeidsgiver/skole og/eller fagforening. Dekning kan også foreligge via forsikringer for ektefelle/-samboer/foreldre. Dette må derfor undersøkes nøye.

Melding om skade

Når det gjelder forsikringsavtalene er det et lovbestemt krav om at man melder fra til det aktuelle forsikringsselskap innen 1 år etter at forsikringstilfellet inntraff. Ved manglende melding står man i fare for at kravet i sin helhet foreldes. Like viktig er det å være klar over at man under ulykkesforsikringene har krav på morarente (p.t. 8,75 %) fra 2 måneder etter at man meldte ifra til selskapet frem til oppgjør finner sted, ofte 2-4 år etter ulykken. Ved manglende melding blir altså tapet betydelig.

Når det gjelder erstatningssaken, risikerer man å bli møtt med en generell foreldelsesfrist på 3 år. Skadevolderen (forsikringsselskapet) vil under visse omstendigheter altså kunne påberope seg at et økonomisk ansvar har bortfalt som følge av passivitet.

Enkle råd til slutt

1. Kontakt lege så raskt som mulig etter skaden.

2. Meld fra til det aktuelle forsikringsselskap dersom du har en ansvarlig skadevolder å forholde deg til.

3. Undersøk om du er dekket av ulykkes-/uførekapitalforsikringer og meld fra til de respektive selskapene.

4. Meld fra til trygden og be om en oversikt over hvilke rettigheter du har.

5. Søk profesjonell juridisk bistand når du er usikker på dine rettigheter.

Aktuelt

Norman & Co vant oppsigelsessak i Høyesterett, Posten-dommen

Advokat Oddvar Lindbekk i Norman & Co førte saken for Lederne-medlemmet...
Les mer

Vant oppsigelsessak mot Linjebygg i Frostating lagmannsrett

Advokat Vidar Lindbekk førte saken på vegne av de to Lederne-medlemmene Sjøv...
Les mer

Vant oppsigelsessak mot Prezioso Linjebygg AS i Romsdal tingrett

Advokat Kjetil Drolsum Sandnes førte saken på vegne av Lederne-medlemmet.
Les mer

Vant frem med erstatningskrav på over 9 millioner kroner

Advokat Kjell Inge Ambjørndalen har på vegne av eierne av tre rekkehusseksjo...
Les mer